På tide med ei lita oppsummering av handarbeidsåret 2014. Mange prosjekt blei ferdige, nesten like mange ligg påbegynt i ei eller anna korg…
Og lista over kva eg vil lage i 2015 byrjar også å bli lang… Berre å halde fingrane varme, altså :)
Eg har framleis litt putedilla. Heldigvis har dei fleste av desse flytta inn hos andre. (Så er det mogleg å finne sitteplass i sofaen min…)
-----
So what did I make in 2014? It's allways nice to look back a little. Quite a few projects was finished, but looking through my baskets I can see that allmost as many just got started… And the list of things I want to make in 2015 is allready getting long… Better keep my fingers warm and busy :)
I still have a thing for cuchions. Luckily most of these moved to other homes, so I can still find a seat on my sofa.
Litt anna blei også hekla, eller laga av hekla ting. Og så nokre teppeprosjekt som ikkje er ferdige.
Here are a few other crochet projects, and a few of the not-finished ones.
Eg oppdaga hekledokkene til Lalylala. Fire dokker har eg fått laga så langt: Fibi the Fox, Mici the Mermaid, Lupo Lamb, Kira the Kangaroo. Liggande i arkivet har eg bjørn, drage, flugesopp og løve så det blir nok meir dokkehekling.
-----
I discovered Lalylala's crochet dolls. I have made four so far: Fibi the Fox, Mici the Mermaid, Lupo Lamb, Kira the Kangaroo. And I have the bear, dragon, toadstool and lion on my to-do-list.
Også vart det tid til litt strikking også, innimellom. Flest småplagg, jakke til meg og sauegenser til pappa. Og til slutt nokre huer.
-----
In between the crochet there was some knitting. Mainly clothing for small people. A sheep sweater for my dad, and the Blue sand cardigan for myself. And a few hats.
Håpar på gode krokar, smidige strikkepinnar, knutefritt garn og fleire møter med symaskina i 2015.
Lets hope 2015 will be a good year for crafting!
Niese Oda hadde bursdag i juni, og hadde bestilt ei kengurudokke for lenge sidan.
Og Kira kenguru vart ferdig til slutt.
Dett er er igjen eit fint mønster frå lalylala
My niece wanted Kira the Kangaroo for her birthday in June. The doll wasn't ready then, but now she's here.
Another lovely pattern from lalylala.
De hugsar kanskje Reven? Eg kjøpte også to andre mønster frå Lalylala sin Etsy-butikk. Dei er også ferdighekla no, til to andre tantebarnbursdagar.
Eg likar ekstra godt badehetta til havfrua…
Og no trur eg eg må inn å kjøpe eit par mønster til… Kenguruen og dragen er også svært sjarmerande…
Sjekk alle dokkene her.
-----------
I've finished my two other Lalylala dolls. For two birthdays last weekend.
And now I want to make more dolls. I really like the kangaroo and the dragon too.
Minsteniese blei 2 år i helga. Ho er ganske hekta på reven og vil ofte sjå "fåsjei" (What does the fox say) monge gongar på rad.
Så då eg oppdaga mønstra til Lalylala måtte det berre heklast ein rev. Og det er berre kjekt å hekle etter godt skrivne mønster. Eg kjøpte like godt tre mønster på ein gong – her blir det fleire som får heklegåver i år!
Ta ein kikk på Lalylala sine nettsider. Mange fine mønster!
Attende til reven min. Rikke Rev på norsk – eller kanskje berre Reven. Eg fann garn frå lageret. To trådar tynt ullgarn i raud og oransje ga passande revefarge. Eg hekla med 3 mm krok, det ga eit ganske fast resultat. Kunne kanskje ha godt opp til 3,5. Men det kan også vere ein fordel med fast hekling i leiker som skal handterast litt…
Og til slutt fekk også Rikke Rev (og babydokka) sjå dei "skikkelege" revane på video. Medan 2-åringen forsikra om det ikkje var "falig".
My niece turned 2 this weekend. She likes the fox, and can watch the famous song a lot! So when I discovered Lalylala's patterns I had to make her a fox. The patterns are well written and fun to crochet. I bought 3 patterns, so there will be more dolls…
Rapunzel har eit lite kjæledyr, kameleonen Pascal. Eg fann bilder av forskjellige variantar via google og hekla meg ein variant sjølv.
Den som Rapunzel skulle få måtte vere ganske liten.
Eg fekk ganske fort hint om at det var fleire tantebarn som godt kunne tenke seg eit lite kjæledyr. Så då måtte eg hekle litt fleire kameleonar.
Dei blei laga i andre fargar, sidan dei trass alt kan skifte farge. Og dei blei litt større etterkvart.
Eg laga også ein i gult, men han flytta før eg fekk tatt bilde.
After I made the first Pascal for the Rapunzel doll, several of my other nieces and nephews asked for a little pet too.
So I had to make more chameleons… (The yellow one moved away before I could take a photo).
-“Hi, I’m Billy. Billy Ray.”
I fjor – eller forresten det var visst i 2010 – fekk Priscilla sin Elvis.
Rita bestilte seg også ein mann, men han var litt treig av seg - Billy har budd i prosjektkorga mi ei stund…
Men no fekk eg til slutt laga antrekket ferdig. Dongeri og t-skjorte sjølvsagt. I stil med sin namnebror…
Penelope blei litt sjarmert, men ho er nok endå singel. Billy Ray har flytta til Rita i Kvinesdal.
--------
This is Billy Ray. A mail order husband for Rita (and my niece). He’s a really slow type, and has been living in my WIP-box for over a year. But I finally came round to making his clothes now.
As you can see Penelope had a little crush on him, but he remained calm.
He has now moved to Rita and another part of the contry.
For tre år sidan såg eg Totoro-filmen for første gong, og sidan har eg vore hekta kan ein vel seie.
Og eg prøver å få spreidd filmen til stadig nye kandidatar (tantebarn, klasser etc).
Har du ikkje sett den? Då har du berre ein ting å gjere… kremt, kremt…
Vel, nok om det.
Artig var det i alle fall då eg fann hekleoppskrifter til figurane.
Dem blå og den kvite kom først.
Nokre sot-troll dukka også opp. Kor mange vi har av dei er ikkje heilt sikkert, for desse gøymer seg bort i krokane.
Men så vart det i fjor spøka med at eg burde lage den store grå også. Og då kan fikse idéar dukke opp hos meg slik at eg faktisk bestemmer meg for å prøve… Med grått garn frå Europris og fullstendig utan tidspress starta eg med å hekle så stort eg kunne. Dette prosjektet har berre vore framme sånn av og til.
Heklenål nr 4 og over 100 masker rundt på det meste. Nevøen på 4 år fekk fint plass inni der kan eg seie. I sommar synes eg kroppen var stor nok, så då kjøpte eg to billege dyner på Jysk, stappa dei inni og hekla igjen åpninga i botnen.
Tenkte først å hekle magefeltet, men synes ikkje det vart fint. Heldigvis fann eg ein bit fleece i lageret mitt som passa perfekt.
Mønsteret på magen kom også på plass. Øyrene er også no på plass, men dei vart litt vinglete sidan Totoro har litt lite “stuffing” øverst…
Som de ser manglar det enno armar og værhår. (Munn og hale er på plass no). Spørs om ikkje armane får vente ei stund. No står andre prosjekt (les hus) i første rekke.
Men eg bør kanskje finne tid til å gjere ferdig Totoro-vottane før kulda set inn.
------------------------------
This is my big grey project. I’ve been hooked (hehe) on Totoro since I first saw the movie three years ago.
Of course I had to make the blue and white Totoro when I found a crochet pattern for them.
Someone in the family suggested (as a joke) that I should make the big grey one.
Well, I just had to try… with no time limit of course. I started last summer, and have been crocheting now and then.
I decided it was big enough this summer and bought two cheap summer duvets to put inside.
It looks ok now, i think. I still have to make the arms. I don’t know when they will be done…
På ein av familien sine lange feriekøyreturar mellom Finnmark og Sunnmøre stoppa vi ein gong i Mo i Rana. Dette var truleg i 76. Resten av familien gjekk ein tur i byen, men eg måtte vere igjen i bilen. Kan ikkje hugse kvifor – kanskje eg måtte passe hunden eller bilen eller noko anna.
Men i alle fall fekk eg premie (eller var det bursdagsgåve?) då resten av flokken kom attende.
Ei nydeleg Sindy-dokke. (Mykje finare enn Barbie så klart) Ho kunne bøye albogane og knea og hovudet og svinge på skuldrane, midjen og handledda. Og så var ho kjempesøt og hadde akkurat sånn utoversving på håret som eg ønskte meg.
Men dessverre blei Sindy handikappa (boktaveleg tala) ganske fort. Når eg fekk besøk som ville prøve dokka passa eg på å fortelje at handledda berre kunne svingast ikkje bøyast (då ville dei knekke av).
Likevel var det ei jente som berre måtte prøve. Og ja, handa knakk av, akkurat som eg sa. Eg vart sjølvsagt svært skuffa. Noko seinare hadde eg ei anna på besøk. Ho lurte på kvifor dokka mi berre hadde ei hand. Eg forklarte alt. Og då eg kom attende til rommet mitt etter middagen hadde jammen denne jenta klart å knekke av den andre handa. Ho måtte berre prøve ho også… Eg trur ikkje desse jentene var på så mange fleire besøk hos meg…
Men Sindydokka mi har hatt eit langt og godt liv utan hendene sine. Og mange hekle- og strikkekjolar har ho fått. Mine første hekleprosjekt var vel nettopp hattar og kjoler til henne…
-Og Sindy kom fram frå kassa si no fordi eg held på med eit dokke-prosjekt. (Rett nok til Barbiedokker, men storleiken er omtrent den samme, så då… Meir om det prosjektet når det er ferdig…)
-----------------------
I’m working on a doll project. For Barbiedolls.
I don’t have any Barbies, so my lovely Sindy doll volunteered to do the testing.
I got her on a summer holiday in –76 (I think). I was allways so careful when playing with her. She could bend her knees and elbows and had just the hairstyle I wanted. I made many outfits for her. My first crocheting was making dolls hats.
So I was very disapointed (to put it mildly) when a couple of girls visiting, despite my warnings tried to bend her hands and broke them off…
But my Sindy has had a good life without her hands. She looks quite good for a 32 year old :)
