Sider

søndag 13. september 2009

Ø

Det nærmar seg slutten på alfabetet og ABC-innlegga.

Eg treng berre å kikke ut vinduet for dette innlegget. Ø må stå for Ørsta-fjella.

I dag var dei litt pynta med skodde, men eg hadde nokre skoddefrie bilder liggande også. Eg er ikkje den som oftast spring opp på desse fjella, men nokre har eg vore på. Og utsikta set eg stor pris på. Det er alltid like fint å kome heimover til Ørsta og sjå fjella dukke opp.

Som tekst attåt bilda går eg til ein annan ørsting: Ivar Aasen.

                                                                                                                                            Liaveten, 592 moh.DSCF1220

DEI GAMLE FJELLI

Dei gamle fjell i syningom

er alltid eins å sjå,

med same gamle bryningom

og same toppom på.

I bygdom byggja sveinane,

og huset stender laust;

men dei gamle merkesteinane

dei standa like traust.

                                                                                                       Liadalsnipa, eller “mormor sin topp” som vi sa.041

På fjellom er det leikande

å ganga til og frå

og kring om toppen reikande

so vidt um land å sjå:

til havet kring um strendene

med skip som fuglar små,

til fjelli kring um grendene

med tusund bakkar blå.

                                                                                                  Utsikt mot Ørsta sentrum
DSCF1223

Der er so mange hendingar

i bygdom komne til;

me sjå so mange vendingar

alt på eit lite bil.

Dei hava snutt om vollane

og flutt og rudt og bygt;

men dei gode gamle kollane

dei standa like trygt.

                                                                                            Liadalsnipa, 924 moh.nipa

So stod dei gjenom tidene,

vel mange tusund år;

og graset voks om lidene,

og lauvet kom kvar vår;

og vinden tok um toppane,

og vatnet tok um fot;

men dei gilde gamle kroppane

dei toko traust imot.

                                                                    Slogen, 1564 moh. (eg har vore på toppen!)slogen

Av hav kom sjomann sigande

og lengta etter land,

då såg han fjelli stigande

og kjendest ved si strand.

Då kom det mod i gutane,

som såg sin fødestad.

Ja dei gode gamle nutane

dei gjera hugen glad. 

                                                                                                                          Vassdalstinden, 1277 moh.måne

Fleire innlegg på Ø finn de her.

3318690925_099f86f0a1[1]

--------

This is some of the mountains in my home “town” Ørsta.

1 kommentar:

  1. Vakre fjell og jeg kan kjenne igjen den følelsen du må ha når du ser disse fjellene igjen etter å ha vært borte.
    Noen av toppene her på fjellene, ligner nesten på alper.
    Vet du hva alle toppene heter og hvor høye de er?
    Er det fine turmuligheter her, eller blir det for bratt?
    Det bildet der månen balanserer på den tinden, var bare en innertier!
    Tusen takk for et vakkert innlegg både i ord og bilder:)

    SvarSlett

Takk for kommentaren, stikk gjerne innom igjen!
Thanks for commenting and welcome back!