Det nærmar seg slutten på alfabetet og ABC-innlegga.
Eg treng berre å kikke ut vinduet for dette innlegget. Ø må stå for Ørsta-fjella.
I dag var dei litt pynta med skodde, men eg hadde nokre skoddefrie bilder liggande også. Eg er ikkje den som oftast spring opp på desse fjella, men nokre har eg vore på. Og utsikta set eg stor pris på. Det er alltid like fint å kome heimover til Ørsta og sjå fjella dukke opp.
Som tekst attåt bilda går eg til ein annan ørsting: Ivar Aasen.
Liaveten, 592 moh.
DEI GAMLE FJELLI
Dei gamle fjell i syningom
er alltid eins å sjå,
med same gamle bryningom
og same toppom på.
I bygdom byggja sveinane,
og huset stender laust;
men dei gamle merkesteinane
dei standa like traust.
Liadalsnipa, eller “mormor sin topp” som vi sa.
På fjellom er det leikande
å ganga til og frå
og kring om toppen reikande
so vidt um land å sjå:
til havet kring um strendene
med skip som fuglar små,
til fjelli kring um grendene
med tusund bakkar blå.
Utsikt mot Ørsta sentrum Der er so mange hendingar
i bygdom komne til;
me sjå so mange vendingar
alt på eit lite bil.
Dei hava snutt om vollane
og flutt og rudt og bygt;
men dei gode gamle kollane
dei standa like trygt.
Liadalsnipa, 924 moh.
So stod dei gjenom tidene,
vel mange tusund år;
og graset voks om lidene,
og lauvet kom kvar vår;
og vinden tok um toppane,
og vatnet tok um fot;
men dei gilde gamle kroppane
dei toko traust imot.
Slogen, 1564 moh. (eg har vore på toppen!)
Av hav kom sjomann sigande
og lengta etter land,
då såg han fjelli stigande
og kjendest ved si strand.
Då kom det mod i gutane,
som såg sin fødestad.
Ja dei gode gamle nutane
dei gjera hugen glad.
Vassdalstinden, 1277 moh.
Fleire innlegg på Ø finn de her.
--------
This is some of the mountains in my home “town” Ørsta.